1. Valg av tema og problemstilling

Direkte oversatt kan betydningen av ordet ”vitenskap” forstås som det å skape ny viten. En forskningsprosess er altså en prosess som skal lede frem til ny kunnskap.

Prosessen starter gjerne med at det er et tema dere gjerne vil finne ut noe mer om. Når dere skal velge et tema kan det være lurt å starte med en idémyldring. Gruppen som skal gjennomføre prosjektet sammen kaster frem tema og problemstillinger som de har lyst å utforske. Deretter kan dere sortere ideene og finne frem til et tema som dere synes er interessant. Et forskningsprosjekt krever innsats så det er viktig at temaet er engasjerende. I neste omgang må dere forsøke å avgrense temaet til en konkret problemstilling. Formålet med avgrensingen er å formulere et presist spørsmål som dere vil være i stand til å svare på innenfor rammene for prosjektet.

Hovedregelen er at dere kun skal ha en problemstilling og den bør være mest mulig avgrenset, presis, tydelig og spisset. Hvor avgrenset den bør være avhenger blant annet av hvor mye vi vet om temaet fra før og hvordan vi skal undersøke den. For å utdype dette ytterligere er det nødvendig å se litt nærmere på hvordan en problemstilling kan bygges opp.

Eksempler på tema og problemstillinger:

• 1. Tema: Utdanningsvalg
  Problemstilling: ”Hvordan tenker skoleungdommer når de skal gjøre utdanningsvalg?”
• 2. Tema: Innvandrere
  Problemstilling: ”Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?”
• 3. Tema: Lokale dialekter
  Problemstilling: ”Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til bygden Vennesla?”
• 4. Tema: Ungdom og kosthold
  Problemstiling: Er det forskjell på jenters og gutters skolematvaner, og hva går disse i tilfelle ut på?
• 5. Tema: Ungdom og sjekking
  Problemstilling: ”Har jenter og gutter ulike oppfatninger om og ulik oppførsel ved sjekking?”Med unntak av den første problemstillingen er eksemplene hentet fra elevprosjekter som er har deltatt i Holbergprisen i skolen.

De vi vil finne ut noe om med en problemstilling kalles gjerne enhetene. Enhetene er ofte enkeltpersoner, men kan også være organisasjoner, kommuner, nasjoner etc. I problemstillingene om skolematvaner og utdanningsvalg er eksempelvis enhetene skoleungdom. De egenskapene ved enhetene som vi undersøker kaller vi variabler. I undersøkelsen om skolematvaner er to viktige variabler kjønn og skolematvaner.

Problemstillingen ”Hvordan tenker skoleungdommer når de skal gjøre utdanningsvalg?” konkretiserer i mindre grad hvilke egenskaper det er vi skal undersøke. Det samme gjelder problemstillingen om asylsøkere og flyktinger i Saltdal. Vi ser at disse to problemstillingene begge stiller ”hvordan” spørsmål. Problemstillinger som tar opp hvordan noen tenker, føler eller opplever kan være spennende å utforske. Her blir det imidlertid ofte vanskelig å vite på forhånd hva som er de viktige egenskapene som skalundersøkes. I stedet blir det å identifisere og beskrive personenes opplevelse av verden hoveddelen av selve undersøkelsen. I løpet av undersøkelsen vil dere da kanskje oppdage at det som er viktig for flyktningene er at de har så lite å gjøre. Således kan dere finne ut at ved å snakke med flyktningene om hva de bruker tiden på, kan dere si mye om hvordan de har det. Ved å snakke med skoleungdom kan man kanskje finne ut at den sosiale bakgrunnen og hvilke forventninger foreldre og venner stiller til dem synes å være viktig for hvilke prioriteringer de velger når de skal velge yrke. I stedet for at vi på forhånd har definert hva som er egenskapene vi vil undersøke og hvilke sammenhenger som vi vil teste ut betydningen av kan vi la de vi undersøker styre dette. Denne typen problemstillinger passer derfor fint dersom vi vil utforske et tema som vi vet lite om fra før.

Begge de to problemstillingene vi brukte som eksempel i forrige avsnitt kunne imidlertid godt ha vært spesifisert noe mer. Ofte krever dette at vi finner ut noe mer om de vil forske på, for eksempel ved å lese aktuell litteratur om temaet eller har kontakt med en forsker som vet noe om dette temaet. Problemstillingen ”Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til bygden Vennesla?” er noe mer konkretisert. Her kan vi tenke oss at utgangspunktet var en interesse for dialekten i Vennesla. Fordi gruppen fant ut at det var spesielt at bymålet i Kristiansand ikke hadde påvirket den lokale dialekten ble det mulig å konkretisere problemstillingen på denne måten.

Problemstillingen om skolematvaner er ganske annerledes. Her undersøkes et mulig årsaksforhold. Det spørres om kjønn påvirker skolematvaner. Vi sier da gjerne at kjønn er den uavhengige variabelen (den som påvirker) mens skolematvaner er den avhengige variabelen (den som blir påvirket). Vi kan si at problemstillingen søker å avdekke om variasjon i variabelen skolematvaner kan forklares med om man er gutt eller jente. For å undersøke denne mulige sammenhengen må vi som et minimum innhente informasjon om to egenskaper ved enhetene (skoleungdommen): kjønn og skolematvaner.

Dersom vi vil undersøke årsaksforhold er det viktig at vi kan identifisere enhetene, variablene og mulige sammenhenger mellom dem i problemstillingen. Dette er et tegn på at problemstillingen er utviklet og spisset. Forskning som forsøker å si noe om årsaksforhold er som hovedregel mer interessant enn forskning som kun beskriver hvordan ting er. For eksempel er det ikke veldig interessant å gjennomføre en undersøkelse hvor vi finner ut hvor stor andel av skoleelevene som pleier å ha med seg matpakke hjemmefra. Da er det mer interessant å finne ut hvorfor noen av elevene ikke har med seg matpakke.

Et kjennetegn ved problemstillinger som undersøker årsaksforhold er at de inneholder, eller kan omformuleres til, hvorfor-spørsmål. Hvorfor er det slik at gutter og jenter har ulike skolematvaner? Svaret på slike spørsmål vil kunne gi oss bedre forståelse av sammenhenger.

Dersom vi skal undersøke et tema som vi vet relativt lite om fra før, er det imidlertid svært vanskelig å starte forskningsprosessen med å formulere en problemstilling som ser på spesifikke årsaksforhold. ”Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?” er et eksempel på en slik problemstilling. Dette er imidlertid ikke en dårlig problemstilling så lenge vi utforsker den på riktig måte. En undersøkelse av denne problemstillingen kan jo avdekke faktorer som påvirker opplevelsen av å være asylsøker eller flykting i Saltdal, og dermed kan man få innsikt i og bedre forståelse for interessante sammenhenger.

I undersøkelsen om skolematvaner kan det også være vanskelig å vite på forhånd hvilke faktorer som påvirker disse vanene. Det er imidlertid en del sosiale bakgrunnsvariabler som det er svært vanlig at man innhenter informasjon om. Typiske eksempler er variabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted samt foreldrenes inntekt, utdanning og yrke. Disse variablene har svært ofte betydning for holdninger og atferd. Selv om vi i en undersøkelse om skolematvaner er særlig interessert i å se om kjønn har betydning, så kan det altså være lurt å innhente informasjon om disse variablene.

Problemstillingen må også være forskbar, det vil si at den må være mulig å undersøke i praksis. Dette betyr helt enkelt at de enhetene problemstillingen krever at vi innhenter informasjon om er tilgjengelige, og at vi kan få tak i den informasjon om enhetenes egenskaper som vi ønsker å undersøke. I et mindre skoleprosjekt bør man unngå flere ulike problemstillinger, altså to ulike spørsmål som skal undersøkes. Man kan ha imidlertid gjerne ha to problemstillinger som er relaterte, som kan besvares med det samme datamaterialet. Den første kan for eksempel være et ”Hvordan er…?” spørsmål og den andre et ”Hvorfor er det slik at…?” spørsmål. Det å lage gode avgrensede problemstillinger er ikke lett. Som regel kan det være lurt å finne ut litt mer om det temaet dere skal forske på. Ved å gjøre litteratursøk på biblioteket kan dere finne ut hva andre forskere har funnet ut om temaet. Da vil dere gjerne også finne mer konkrete problemstillinger som dere lurer på.

En annen fremgangsmåte kan være å formulere problemstillinger som kan undersøkes lokalt. Utgangspunktet for en slik undersøkelse kan være et forskningsfunn fra en annen del av landet eller et annet land. Med utgangspunkt i den andre undersøkelsen kan dere da undersøke det samme forholdet i lokalmiljøet. Dette kan for eksempel være forhold på skolen, i byen eller i lokalmiljøet dere bor i. Det er enklere å formulere gode problemstillinger om lokale forhold siden dere har gode forhåndskunnskaper. Dette gjør det enklere å finne frem til informanter og samle inn informasjon fra dem.

På dette stadiet vil man ofte oppdage at det er altfor mange interessante spørsmål og for liten tid til å besvare alle. For at prosjektet skal bli gjennomførbart må dere likevel velge et spørsmål som dere vil finne svaret på.

Dersom dere vet ganske mye om det temaet som skal forskes på, kan dere spesifisere problemstillingen ytterligere ved å formulere hypoteser. En hypotese er en påstand om en antatt sammenheng mellom to eller flere variabler. Et fenomen kan i denne sammenheng være skolematvaner eller det å velge realfag som fordypningsemne. En hypotese er en forsøksvis påstand om årsaken til fenomen som lar seg prøve ut. Vi så et eksempel på slike hypoteser i eksemplene fra gjennomførte prosjekter i Holbergprisen. Her var temaet Ungdom og sjekking og problemstillingen: ”Har jenter og gutter ulike oppfatninger om, og ulik oppførsel ved sjekking?” For å undersøke denne problemstillingen ble det formulert et sett med hypoteser:

1. Gutter er fysiske når de sjekker
2. Jenter er diskré når de sjekker
3. Gutter og jenter oppfatter at gutter er aktive
4. Gutter synes det er skumlere å bli sjekket opp enn hva jenter synes

Hypoteser formuleres slik at de kan testes mot innsamlet empiri (se ordforklaring i boksen lengre fremme). Holdbarheten til disse hypotesene kan testes ut ved å lage en spørreundersøkelse hvor man får informasjon om jenter og gutters oppfatninger om sjekking og hvordan de oppfattet at det andre kjønn oppfører seg. På grunnlag av undersøkelsen kan man så diskutere om empirien styrker eller svekker hypotesene. En slik fremgangsmåte kalles gjerne hypotetisk-deduktiv metode. Hvilken fremgangsmåte dere velger for å besvare forskningsspørsmålene er avhengig hvilken type forskningsspørsmål dere har. Dette er tema for neste del av heftet.

Litteraturtips

Jerdal, Else (1998). ”Forskning som oppdagelsesreise.” Side 19-45 i Prosess og metode : sosiologisk forskning som ferdighet, redigert av Karen Christensen, Else Jerdal, Atle Møen, Per Solvang og Liv Johanne Syltevik. Oslo: Universitetsforlaget

Hellevik, Ottar (1999). Forskningsmetode i Sosiologi og Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
 

Gisle Andersen (2008). Fra metodeheftet: Forskningsprosessen: et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Bergen: Holbergprisen i skolen