Eksempel på en kvantitativ analyse

Dette eksempelet på hvordan en kvantitativ analyse kan se ut er publisert i Samfunnspeilet som utgis av Statistisk Sentralbyrå (Lagerstrøm, et al. 2007: 35).

De presenterer resultatene ved hjelp av oversiktelig grafikk og de diskuterer funnene i teksten. Artikkelen er også tilgjengelig på internett: http://www.ssb.no/ssp/utg/200702/04/.

Om statistikken

Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972. Nye spørsmål har kommet underveis, også i år. Dataene er samlet inn ved telefonintervju. Intervjuene ble foretatt i perioden 13. november til 5. desember 2006. Det ble trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16-79 år, og det ble oppnådd intervju med 1 2 13 personer. Svarprosenten ble 61. Undersøkelsen er støttet av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Holdninger til norsk bistand

I undersøkelsen ble respondentene bedt om å svare på følgende spørsmål: «Norge gir forskjellige former for hjelp til utviklingslandene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Er du for eller imot at Norge gir slik hjelp?». Hele 90 prosent oppga at de er for at Norge gir slik hjelp (figur 1). Oppslutningen rundt bistand er størst blant kvinner, de unge, de med høy utdanning og de som bor i store byer. Hele 93 prosent av norske kvinner er for bistand til utviklingslandene i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Dette er tre prosentpoeng høyere enn i 2001 (Vågane, 2002) og forklarer i stor grad økningen i befolkningens oppslutning om bistand siden 2001. Til sammenligning er oppslutningen i den mannlige delen av befolkningen 87
prosent. Det er det samme nivået som i 2001.

Videre finner vi at 95 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16-24 år, 98 prosent av dem med
universitetsutdanning og 95 prosent av dem som bor i de største byene i landet, er for bistand. Sett under ett er 90 prosent av befolkningen for bistand. Støtten til norsk bistand er stor. Likevel finner vi at de yngre, og da særlig i aldersgruppen 16-24, er mer for bistand enn det andre aldersgrupper er. Når vi bryter ned på kjønn og aldersgrupper samtidig, finner vi at norske kvinner ikke bare i større grad er for norsk bistand enn menn, men også at denne forskjellen gjelder for alle aldersgruppene (figur 2).

Spesielt er forskjellen stor blant de eldste, 67-79 år. Her finner vi at 90 prosent av kvinnene er for norsk bistand, mot 80 prosent av mennene i denne aldersgruppen. Nesten alle med universitetsutdanning er for bistand (98 prosent). Dette gjelder uavhengig av alder, selv om de eldste med utdanning på universitets- eller høgskolenivå i noe mindre grad enn de andre er for bistand. Også blant de med utdanning på videregående skole-nivå finner vi en jevn oppslutning i gruppen. Derimot finner vi variasjon i den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Blant de i aldersgruppen 16-24 år er oppslutningen total, mens vi i gruppen 67-79 år kun finner at tre av fire er for bistand (figur 3).

Litteraturtips

Eikemo, Terje Andreas og Tommy Høyvarde Clausen (2007). Kvantitativ analyse med SPSS :
en praktisk innføring i kvantitative analyseteknikker
. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Hellevik, Ottar (1999). Forskningsmetode i Sosiologi og Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
Skog, Ole-Jørgen (1998). Å forklare sosiale fenomener. Oslo: Ad notam Gyldendal.