Fører filmatisering av romaner til økt leselyst?

Karianne Aker Haarklau, Silje Natlandsmyr, Marthe Kirkesæther Brun
Karianne Aker Haarklau, Silje Natlandsmyr og Marthe Kirkesæther Brun fra Fana Gymnas utenfor Bergen vant Holbergprisen i skolen 2009 med et prosjekt som undersøkte om filmatiseringer av romaner førte til at disse bøkenen ble mer lest. Foto: Barbara Wendelbo

Flere og flere bøker blir festet til lerretet. Filmatisering av romaner har blitt en populær måte å lage nye filmer på. Vinnerne av Holbergprisen i skolen 2009 ønsket å finne ut om filmatiseringen førte til økt leselyst hos sine medstudenter.

Marthe Kirkesæther Brun, Karianne Aker Haarklau og Silje Natlandsmyr fra Fana Gymnas skrev en forskningsrapport som gikk helt til topps i Holbergprisen i skolen sin konkurranse; Filmatisering av romaner.

Jentene valgte å forske på dette fordi de selv liker både å lese bøker og se film. Samtidig var oppgaven et alternativ til særemnet og derfor ble det både norskfaglig metode og tema for oppgaven.

-Vi valgte ut bøker og filmer som var relativt nye og populære. Vi ville ta utgangspunkt i noe som de fleste har sett eller lest, sier jentene, det kan jo hende noen av bøkene eller filmene er litt mer jentete enn de andre, men det er generelt sett populære bøker og filmer som fikk utslag hos begge kjønn.

Overrasket over manglende leselyst

 - De fleste resultatene våre bekreftet jo bare tidligere forskning, men allikevel ble vi litt overrasket over hvor få som faktisk leser bøker. Det var flere som svarte at de likte å lese bøkene før de så filmen, men samtidig var det veldig få som leste bøker i det hele tatt, forteller jentene som videre kan opplyse om at de fleste synes bøker var for tidkrevende og at det var lettere å se en film enn å lese en hel bok.

- Det var flere som svarte at de mistet leselysten fordi skolen påtvinger en del lesing. Det er kanskje noe skolen burde ta tak i, kanskje ha en annen strategi på hvordan man skal få elevene til å lese bøker, undrer de unge forskerne.

Et godt alternativ til særemnet

Hele sistekullet på Fana Gymnas kunne velge å skrive en forskningsrapport istedenfor det tradisjonelle særemnet i norsk. Jentene forteller at de kunne skrive om hva de ville, så lenge de brukte norskfaglig metode.

- Et særemne virker veldig tidkrevende, det å lese mange bøker for å så analysere dem. Samtidig er det morsommere å kunne samarbeide og jobbe i gruppe enn å sitte alene å lese, sier de tre jentene.

Jentene tror også at dette forskningsprosjektet har gitt dem en bedre erfaring enn særemnet, en mer vitenskapelig tilnærming er noe man får mer nytte av senere i studiene. Særlig metodedelen er noe de tenker kan komme godt med senere.

Få konkrete svar

Jentene avslutter intervjuet med å reflektere over at det innenfor denne formen for forskning er vanskelig å komme frem til et svar.

- Vi finner jo tendenser og kan jo selvfølgelig trekke litt slutninger utifra det, men for det meste leder det jo bare til nye spørsmål. Som for eksempel hvorfor folk leser så lite eller hvorfor det er så stor forskjell mellom jenter og gutter. Dette er jo veldig spennende problemstillinger det og. Det hadde kanskje vært enklere med en mer naturvitenskaplig tilnærming, da får man ihvertfall to streker under svaret, ler jentene før de går tilbake til fysikktimen sin.