Forskerkontakten: Arne Torp

arne torpArne Torp er professor på Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved universitetet i Oslo og var forskerkontakt for Glemmen videregående skole i 2006. Foto: Tove Breisten

Dialekter er i vinden i Holbergprisens skoleprosjekt. Er norsk ungdom spesielt opptatt av språk?

Tekst: Kjersti Gjengedal

- Nordmenn er opptatt av språk generelt, hevder Arne Torp, når vi treffer ham i ferd med å spise matpakken sin i kantinen på toppen av Blindern-blokken. Torp er lingvist ved Universitetet i Oslo, og har også vært med i det eventyrlig populære TV-programmet Typisk norsk. Denne høsten er han forskerkontakt for elever ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Han har både besøkt skolen for å snakke om dialekter, og hatt elevene på besøk hos seg på Blindern.

Dialektløse Danmark

- I Norge har vi to skriftlige varianter av det samme språket, og det gjør at interessen for dialekter er stor. De norske dialektene brukes mye mer og har mye høyere status enn dialektene i nabolandene, sier han, og forteller at vi ikke trenger å dra lenger enn til Danmark for å møte et land der de tradisjonelle dialektene er så å si forsvunnet.

Fordi vi har mange stedegne dialekter her i landet, blir dialektene viktige identitetsmarkører. Med dialekten din viser du hvor du kommer fra. Men noen dialekter har høyere status enn andre og dette fenomenet har Glemmen-elevene bestemt seg for å studere. I Fredrikstad snakkes en typisk lavstatusdialekt. Det skjønner alle som har sett komi-figuren Raymond på TV.

Språklig klassekamp

- Våre holdninger til språk fremkalles av andre ting enn selve språket, nemlig av hvilke holdninger vi har til menneskene som snakker språket. I Østfold har det alltid vært mange industriarbeidere, og arbeiderklassemennesker har jo tradisjonelt blitt sett ned på av de høyere klassene, forklarer Arne Torp.

Likevel fortsetter ungdom fra Fredrikstad å snakke dialekten sin, fordi de identifiserer seg med sitt lokale miljø. Det er et typisk trekk at lavstatusdialekter blir brukt i lokalmiljøet, men ikke utenfor. Derfor legger mange østfoldinger dialekten igjen hjemme når de drar til for eksempel Oslo.

- Hvilke dialekter blir stigmatisert?

- Det er vanlig å anta at det i de store byene, er dialektene i omlandet som blir mest stigmatisert.

I Oslo er østfolddialekten det "verste" du kan støte på. I Bergen, derimot, er det etter alt å dømme strilemålet som er "verst".

Fredrikstaddialekten mangler et pop-band

Da Torp fikk spørsmål om å stille opp som forsker-- kontakt for Holbergprisens skoleprosjekt, svarte han ja fordi han, som han selv sier, "ikke så noen god grunn til å la være". Selv om han gjorde det klart for elevene at han var tilgjengelig for dem om de behøvde hans hjelp, synes han at de har arbeidet veldig selvstendig.

Torp kan berolige andre forskere med at arbeidsmengden slett ikke har vært avskrekkende. Tvert imot har oppdraget også vært til nytte for ham selv som forsker. Gjennom prosjektet har han fått mer kunnskap om hvordan unge mennesker vurderer og bruker fredrikstaddialekten, som det har dreid seg om i dette tilfellet, og om hvordan de ser på stigmatiseringen som denne dialekten utsettes for.

- Den store forskjellen mellom å undervise på universitetet og å snakke med elevene i skoleprosjektet, er at de som deltar i et prosjekt som dette, er veldig interessert i temaet. Det kan man ikke alltid være sikker på ellers. Det er artig å treffe folk som man vet er interessert i det man snakker om, smiler han.

Glemmen-elevene har blant annet spurt jevnaldrene i Fredrikstad om hvordan de selv ser på østfolddialekten, og hvordan de tror den oppfattes i resten av landet. Det viste seg at ungdommen er klar over at dialekten deres har lav status utenfor Østfold, men selv synes de at dialekten er helt ok. Torp setter det på spissen og sier at det Fredrikstad mangler, er et pop-band som synger på dialekt.

- Dialektene fra flatbygdene nord for Oslo har også ganske lav status, fordi de oppfattes som bondske. Men de har likevel høyere status enn østfolddialekten, og det kan ha sammenheng med at noen personer har stått opp for flatbygdmålet, for eksempel Alf Prøysen, og ikke minst tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen. Derimot mangler vi en kjent person som snakker østfolddialekt på en seriøs måte. Vi kunne trenge noen som gjør for Østfold det samme som Norwegian-sjef Bjørn Kjos gjør for Oslo øst. Han snakker folkelig, men fordi han leder en suksessrik bedrift, oppfattes han ikke som noen klovn, mener Torp.

'Skjendis' eller 'kjendis'

Torp tror det er populært blant ungdom å forske på dialekter fordi veldig mange av oss har et bevisst forhold til talemålet der vi bor. Det kan dreie seg om dialekter, men det kan også handle om såkalte etnolekter, talemål hos spesielle etniske grupper, slik som minoritetsungdommers "kebabnorsk". Eller det kan handle om slanguttrykk som bare forstås innenfor spesielle grupper. Engelske uttrykk er også vanlig å bruke, men ikke fullt så vanlig som mange tror. De som er redde for at norsk vil bli fortrengt av engelsk som dagligspråk i Norge, har ingen grunn til bekymring foreløpig. Selv en veldig engelskinfisert tekst har sjelden mer enn to-tre prosent engelske ord. De gjør bare veldig mye av seg, fordi de høres og ser så annerledes ut enn norske ord.

I sitt eget arbeid er Torp blant annet interessert i kj-lyden. Flere og flere ungdommer og voksne gjør ingen forskjell på uttalen av 'kje' og 'skje'. Fenomenet ble først registrert i Bergen rundt 1980, men er nå i ferd med å spre seg til alle de større norske byene, og vil kanskje til slutt bli dominerende i hele landet. Men Torp tror ikke at dette vil få konsekvenser for den normerte skrivemåten med det første, selv om skrivefeil som 'skjendis' istedenfor 'kjendis', og 'kipsreder' istedenfor 'skipsreder' vil kunne bli vanligere.

- Dette er veldig spennende å følge med på. Vi har hatt mange slike lyd-sammenfall i løpet av de siste hundre årene, men denne gangen har vi mulighet til å studere det i selve prosessen. Forskere er ikke så lei seg for å få en slik sjanse, de synes tvert imot det er interessant. Personlig er jeg stort sett reaksjonær språklig, og synes for så vidt at det er greit om de to lydene holder seg fra hverandre. Men som forsker synes jeg det er spennende å følge med på utviklingen!