Juks i skolen

I hvilken grad forekommer juksing i form av ulovlige hjelpemidler på videregående skole, og hva er isåfall holdningene og motivene knyttet til dette?
De tre vinnerelevene av Holbergprisens skoleprosjekt 2010 på Langhaugen skole i Bergen utforsket dette fenomenet nærmere, og gjorde noen overasskende funn.

Andreas Helland, Katrine Flaaten Og Sondre Undertun vant i 2010 Holbergprisens forskningskonkurranse med prosjektet «De Usynlige». Problemstillingen de gikk ut ifra, var i hvor stort omfang allmennelever på deres egen skole, Langhaugen videregående, benyttet seg av ulovlige hjelpemidler på prøver og hvilke holdninger lærere og elever hadde i tilknytning til dette.

– Det var litt diskusjon frem og tilbake angående valg av tema i starten. Vi ville forske på noe som var gøy og interessant, men samtidig noe som ga konkrete resultater forteller elevene.

De visste alle at det til en viss grad forekom juks på skolen, men hvor aktuelt og utbredt det var og om det faktisk ikke bare var «prat» var de usikre på. Etter endel brainstorming valgte de å utforske nettopp dette, og var tidlig i gang med å produsere spørreskjema og intervjue lærere.

Overraskende jukse-funn

Undersøkelsen viser at hele tre av fem elever har jukset og at lærere ofte undervurderer omfanget. I tillegg til dette, kom det også frem at jenter jukser mest, og at man generelt jukser mer med årene. Mange elever har ikke dårlig samvittighet engang. Når vi spør Langhaugen-elevene om hva som kan forklare disse tendensene, er det felles enighet om at forventninger til prestasjon er hovedårsaken til hvorfor noen velger å benytte seg av ulovlige hjelpemidler som veien til suksess.

– Noe av det mest overasskende vi så var at jentene jukset mest. Vi mener dette kan forklares blant annet ved det såkalte «flink-pike» syndromet, hvor man vil prestere på mange ulike områder, og at det er her verdien deres ligger. Flere tenker nok mer på status og ikke på innholdet, og velger å jukse kun for å oppnå sine karrieremål informerer de oss om. Denne holdningen tror elevene kan slå ut feil.

– På allmennfaglig linje hvor undersøkelsen vår ble gjennomført, er det kanskje flere som har valgt denne retningen fordi de følte press på at de «måtte», eller fordi det var tryggest. Allmennfag er faktisk ikke for alle, og da kan det hende noen tyr til juks som en lett måte å komme seg gjennom pensum.

De legger også til at skolegangen i økende grad blir gjort mer teoretisk, noe som kanstå bak det at folk generelt jukser mer i samfunnet. – Det blir litt som om systemet kan «tvinge» frem juks, forteller Andreas Helland.

Samarbeid og delegering = suksess

Det er ingen tvil om at elevene ved Langhaugen skole mener prosjektet har vært både givende og gøy, samtidig som det krevde sitt.

– Vi jobbet hardt med prosjektet, men det var absolutt verdt det. «More pain, more gain», sier en av gutta, og kan fortelle om prestisjen ved prisutdelingen og flotte arrangement i Håkonshallen.

– I tillegg til å vite at vi kom videre i denne konkurransen ifjor, fikk vi også på samme dag vite at eksamen vår var avlyst. Det var rett og slett en perfekt dag! utbryter elevene i kor. De synes alle det var en deilig følelse å komme videre. – Det var som når man har lest mye til en prøve, og man får den gode karakteren etterpå.

Grunnen til at de stakk av med førstepremien, er ifølge elevene de ulike kvalitene hver enkelt har, som passet godt sammen.

– Vi ville jobbe sammen fordi vi visste at prosessen og resultatet kom til å gå bra sier Kathrine Flaaten.
Ifølge gutta var det hun som hadde hovedoversikten og likte å «sjefe» litt, men hun presiserer allikevel at det er viktig med forskjellige talenter. – Hvis det hadde vært to av meg i denne gruppen hadde det blitt krangling, sier hun med et smil. De informerer også om at de fikk god veiledning med fine innspill fra sosiologilæreren deres, som medvirkende årsak til resultatet.

Holbergprosjekt gitt mersmak

Både Kathrine, Anders og Sondre skal ta høyere utdanning etter videregående, og mener at Holbergprosjektet har gitt mersmak.

– Det med å kunne trekke linjer, sette det hele inn i et perspektiv og få en dypere innsikt på et fagfelt har gitt motitavsjon til å studere videre etter videregående forteller de.

Etter elevenes faglige og personlige kvaliteter å dømme kommer høyere utdanning til å gå bra for forskerspirene i 3. klasse på Langhaug- og da forhåpentligvis uten juksing!