2. Metode og forskningsdesign

Når dere har funnet frem til forskningsspørsmålene som vil besvares, må dere legge en plan for hvordan forskningsprosjektet skal gjennomføres. Et særskilt viktig punkt er hvilken fremgangsmåte dere skal bruke for å innhente datamaterialet som skal analyseres for å besvare spørsmålene. De fleste problemstillinger kan undersøkes på mange ulike måter. I dette heftet velger vi å se nærmere på de fremgangsmåtene som er mest aktuelle for avgrensede forskningsprosjekter i skoleklasser.

Det er problemstillingen som er avgjørende for hvilken fremgangsmåte man bør velge. Dette er fordi fremgangsmåten man velger må egne seg for å belyse det spørsmålet man vil gi et svar på. Ofte bruker vi begrepet "metode" om fremgangsmåte. Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper; kvalitative- og kvantitative metoder. Navnet til disse to metodene sier mye om forskjellen på dem. I et kvantitativt forskningsopplegg samler vi inn informasjon som lar seg tallfeste eller uttrykke som et tall. Egenskaper som inntekt og alder er jo et tall i utgangspunktet. Men også en egenskap som kjønn kan la seg utrykke med et tall. Vi kan si at alle menn har verdien 1 og alle kvinner har verdien 2. Dette er nyttig dersom man vil gjøre statistiske analyser av et datamaterialet med mange enheter. I et kvalitativt forskningsopplegg samler forskeren inn informasjon som ikke lar seg tallfeste på denne måten, for eksempel informasjon om hvordan unge asylsøkere og flyktinger i Saltdal opplever tilværelsen sin. I større forskningsprosjekter er det ikke uvanlig å kombinere disse to metodene, men vi bruker denne litt forenklede inndeling i denne sammenhengen.

Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt. Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuer, deltagende observasjon eller det består av dokumenter hvor man analyserer meningsinnholdet. Det som er felles for disse fremgangsmåtene er at forskeren forsøker å identifisere hvordan aktører gir mening til verden rundt seg og hvilke grunner de gir for å handle slik de gjør. Dersom man er interessert i å undersøke hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det kommer til deltidsarbeid, så vil man kunne undersøke dette kvalitativt ved å intervjue gutter og jenter. Med en slik fremgangsmåte er man i dialog med dem man vil finne ut noe om, ofte kalt informantene i kvalitative undersøkelser. Dette åpner for at man kan få en annen type kunnskap enn man kan ved spørreundersøkelser. Generelt er dette en fordel dersom man undersøker et fenomen som man ikke ved mye om fra før, da man kan følge opp ting som kommer frem i intervjuene og man kan endre på problemstillingen underveis. Kvalitative forskningsopplegg er derfor nyttige dersom man vil undersøke et tema som man ikke har mye forhåndskunnskaper om.

Kvalitative forskningsopplegg

  • Det er gjerne glidende overganger mellom trinnene i kvalitative forskningsopplegg.Problemstillingen blir f. eks ofte endret og presisert underveis. Analysen og tolkningen foregår i hele prosessen.
  • Bruker ofte materiale fra mange kilder. For eksempel både intervjuer, observasjonog tekster i samme undersøkelse.
  • Analysen består i å fortolke meningen til handlinger i gruppen som studeres(studien gir forståelse og innsikt).
  • Dybdeperspektiv – mye informasjon om få personer. Vi sier at kvalitative studier gjerne er intensive med få informanter (enheter), og mange spørsmål (variabler).
  • Metodene for produksjon av data er ofte:
    • 1) Deltagende observasjon
    • 2) Ustrukturert intervju
    • 3) Kvalitative analyser av tekster.
  • En må begrunne utvalg av aktører, sted og tid.
  • Forskerne har ofte direkte kontakt med forskningsenhetene.

Et kvantitativt forskningsopplegg er derimot ofte forskning i bredden. Her undersøker man gjerne mange enheter (informanter), men med relativt få spørsmål med begrensede svaralternativer. Informasjonen om deltagerne blir ofte samlet inn via et spørreskjema som forskeren analyserer med statistiske analyseteknikker. Et annet eksempel er undersøkelser som analyserer eksisterende statistikk, for eksempel fra skolevalg eller fra Statistisk sentralbyrå. Dersom man er interessert i å undersøke skolematvaner blant skolelever så vil man kunne undersøke dette kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse. Dersom en slik undersøkelse skal frembringe ny kunnskap så bør man ha klart for seg hvilke årsakssammenhenger man ønsker å undersøke før informasjonen samles inn. Har man først gjennomført en spørreundersøkelse er det svært vanskelig å innhente mer informasjon fra de samme enhetene.

Kvantitative forskningsopplegg

  • Følger de trinnene i forskningsprosessen ganske kronologisk. Prosessen må planlegges nøyaktig på forhånd.
  • Innebærer ofte testing av ulike hypoteser. Har gjerne mer presise formuleringer om sammenhengen mellom ulike variabler enn kvalitative studier.
  • Breddeperspektiv, man samler inn litt informasjon om mange. Vi sier at kvantitative studier gjerne er ekstensive og består av få variabler og mange enheter.
  • Kvantitative forskningsopplegg gir grunnlag for å kunne generalisere funnene hvis utvalget av befolkningen er statistisk representativt.
  • Empiri samles ofte inn via spørreskjema eller hentes fra eksisterende statistikk.

Dersom en samfunnsforsker ønsker å si noe generelt om befolkningen i Norge trenger hun data innsamlet fra et representativt utvalg. Det er viktig å ha samme data om hele utvalget slik at man kan sammenligne svarene de har gitt. Dette sikres ved at alle enhetene svarer på de samme spørsmålene. Den enkleste måten å samle denne informasjonen på vil som oftest være via et spørreskjema. Dette gjør det mulig å teste hypoteser på en presis måte.
Noen fenomener kan bare undersøkes kvantitativt. For å få en velbegrunnet generalisering og en presis hypotesetesting f. eks ved valgundersøkelser, må en arbeide kvantitativt.

Hvilken fremgangsmåte dere velger er avhengig av problemstillingen. Vi kan si at dette er fordi de ulike fremgangsmåtene produserer ulike typer empiri. Når dere begynner å arbeide med forskningsopplegget er det ikke uvanlig at dere må endre litt på problemstillingene. Fremgangsmåten dere velger må jo gi et empirisk grunnlag for å besvare problemstillingene!

Ønsker man for eksempel å undersøke hvilke holdninger elevene ved hele skolen har til valg av yrke, så er det ikke tilstrekkelig å intervjue 10 elever fra en klasse om dette. En slik kvalitativ fremgangsmåte kan imidlertid egne seg godt for å belyse en problemstilling som krever at man går i dybden og undersøker hvilke tanker og verdisyn som ligger bak et yrkesvalg. Vil man derimot finne noen generelle mønstre som karakteriserer yrkesvalg blant elevene så vil derimot en spørreundersøkelse være en mer egnet fremgangsmåte. I neste kapittel skal vi se mer detaljert på gjennomføring av ulike forskningsopplegg. Nå skal vi imidlertid først ta for oss hvem og hvor mange dere bør ha med i undersøkelsen.

Les videre:
Hvem og hvor mange?
Forskningsetikk

Litteraturtips
Alver, Bente Gullveig og Ørjar Øyen (1997). Forskningsetikk i forskerhverdag: vurderinger og praksis.
Oslo: Tano Aschehoug.