Du og elevene deltok i Holbergprisen i skolen for første gang i 2013. Hvordan var det for deg som lærer å delta?

Jeg synes det var interessant å være med på Holbergprisen i skolen. Jeg var overrasket hvor grundig og skikkelig denne konkurransen var, og hvor integrert denne prisen er i hele Holberg prisen. Videre synes jeg det var morsomt å observere elever som til de grader ble interessert i et såpass sært emne som sted. Det var dessuten inspirerende å komme til Bergen for å delta på kurs i forkant, men gode forelesere og hyggelig samvær med arrangører og andre deltakere.

Hvordan vil du beskrive din rolle som lærer prosjektet? – og kan du si litt om hvordan det var å ha denne veilederrollen i forskningsprosessen?

Jeg prøver så godt jeg kan å inspirere i en slik prosess. Det er lett å falle for fristelsen å guide elever mot noe du synes er svært viktig - så jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det under forskningsprosessen. Inspirasjon kan jo være så mangt, men vi har vært så heldige å kunne bruke forelesere (fra UiO. Fjordbyen Oslo m.fl) bl.a. fordi min skole ligger svært sentralt i forhold til slike institusjoner. Vi har brukt ekskursjoner som ett ledd i å fange interessen for tema. En annen ting var at jeg vektla hvorfor jeg mente at det overordnede tema: betydning av sted og stedsestetikk for mennesker hadde betydning for elevers hverdag. Jeg prøve hele tiden å komme tilbake til dette i prosessen (men stedsbetydning hadde jeg allerede nevnt før vi startet på prosjektet).

Det er viktig for elvene at de lærer den harde og vanskelige prosessen det er å finne fram i litteraturen som er om tema Når det gjelder teori så har jeg - så langt min kunnskap rekker - tipset elevene om hvilke forfattere og teorier som kan brukes i det de skriver om. I prosjektet vårt «betydning av sted og stedsestetikk for mennesker», hadde vi en framdriftsplan som bar litt preg av at vi satte av over 2 måneder på dette prosjektet. Starten var i begynnelsen av januar. Det var relativt stramt i starten, hvor jeg foreleste over tema «sted og stedsopplevelse», vi hadde felles idémyldring og i gruppene aktuelle undertemaer. Etter to uker hadde jeg en frist på at man skulle ha ett foreløpig utkast til en problemstilling.

Elevene fikk jobbe noe med oppgaven i timen, men det var også nødvendig å gå framover i pensum (men jeg hadde lagt det opp slik at det var beslektede temaer – med prosjektet – som jeg tok opp). Elevene fikk dessuten i oppdrag å ha konkrete spørsmål til eksternveileder – dette for at man skulle ha mest mulig nytte av veileder. Vi valgte å la det går 3 uker mellom gangene veileder var hos oss. Dette synes jeg var nyttig, fordi det drev elevene til å jobbe godt i mellomtiden, slik at de kunne få mer konkret hjelp andre gangen hun besøkte oss. Jeg satte fristen to dager før innlevering til Holbergprisen i skolen sin frist. Dette er ikke å anbefale, da det ble litt hektisk og lite gjennomlesing av oppgavene før de ble levert inn. Litt ut i prosjektet måtte jeg også ta et grep, når jeg så at gruppene jobbet i svært ulikt tempo. Jeg ga dem en frist på en uke hvor de skulle kort presentere sin oppgave for andre. Dette var egentlig ikke en del av planen, men var et grep jeg tok underveis for å få opp tempo til de gruppene som trodde at tiden var enorm.

Kan du si litt om hvordan elevene tilnærmer seg forskning, og hvordan de opplevde forskningsprosessen?

Elevene har tilnærmet seg forskning på ulike måter. For eksempel var det slik at en gruppe i fjor fikk forståelse av tema etter sitt første intervju, en annen gruppe hadde oppgavens forskningsspørsmål og fokus klar i starten av prosessen.

Knut Erik Aarvold deltar med en ny klasse i 2014.

Et gjennomgående trekk ved elevenes tilnærming var at de har var svært selvstendige i selve prosessen. Nå hadde jeg lagt opp til det, men likevel var det svært overraskende at ikke gruppene brukte de eksemplene jeg hadde brukt i mine forelesinger om sted og steds betydning. Jeg hadde eksempelvis brukt Youngstorget og den gentrifiseringsprosessen som skjer rundt vår skole ved Akerselva som eksempel. Ingen brukte dette – noe som jo tyder på at slike prosjekter skaper en selvstendighet hos elevene, som kanskje ikke alltid skjer når man foreleser eller har en dialogtime?

Elevene forsket på ulike måter. Noen fikk såkalte nøkkelinformanter som ga dem inngående kunnskap om tema. Andre igjen hadde deltakende observasjon, spørreskjemaer eller dokumentanalyse hvor de hentet data. Noe av det mest lærerike som hendte, tror jeg, er at en gruppe etter sin datainnsamling fant ut at deres antagelse / hypotese ikke stemte overhode med data.

Dere fikk ekstern veiledning fra forsker ved Universitetet i Oslo. Kan du si noe om hvordan forskerkontakten best mulig kunne veilede elevene?

Forskerkontakten satte mange på ideer om hvordan de kunne gå fram i forskningen. Spesielt tror jeg den kontakten som forskeren hadde med gruppene etter forelesningen var nyttig. Forskeren har pleid å forelese om forskningsmetode en gang, for så guide i grupper ved neste besøk. Jeg tror faktisk at det hadde vært nyttigere i vårt tilfelle om forskeren brukte begge gangene i små grupper (men nå er det slik at jeg kan supplere med metodeforelesninger. Jeg vet at ikke alle kan det, så dette gjelder nok ikke alle).

Lærerstipendet 2013

Knut Erik Aarvold mottok Holbergprisens lærerstipend våren 2013, og en av elevgruppene hans mottok tredjeprisen med forskningsprosjektet Victoria Terasse.

Klassene deltok i programfagene visuell kultur og samfunnsgeografi. Prosjektet hadde følgende overordnet tema: betydning av sted og stedsestetikk for mennesker. Bakgrunn for prosjektet er at de ønsket å vise hvilke kvaliteter sted kan ha for mennesker.

«Rapporten han har skrevet er informativ og poengtert – men ”oser” samtidig - på en smittende måte - av entusiasme og kreativitet. Den gir en god beskrivelse av prosessen som ligger bak arbeidet med Holberg-prosjektet fra begynnelse til fullføring.»

Fra juryuttalsen 2013