Forskerkontakten: Laura M. Führer

Publisert 27.03.2018
Alle skoler som deltar i Holbergprisen i skolen får tildelt en forskerkontakt. I løpet av tre besøk tilbyr forskeren støtte og veiledning i forskningsprosessen. Vi har tatt en kort prat med noen av årets forskerkontakter. Her Laura M. Führer, forskerkontakt for Eikeli videregående skole.
Laura M. Führer er stipendiat ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser er blant annet mangfold, problemstillinger knyttet til diskriminering og rasisme og hudfargens sosiale betydning.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med
et forskningsprosjekt?

Det er viktig å klare å holde en balanse mellom to ting: fremdrift i prosjektet på den ene siden, og refleksjon på den andre. Begge to er viktige for å lykkes med et prosjekt. Det er utrolig viktig, i alle fasene
av prosjektet, å ta et steg tilbake og reflektere over sammenheng mellom valgt problemstilling, teori, metode og empiri. Valgene man tar i forhold til alle disse fire må alltid være i samsvar med hverandre. På den andre siden er det også viktig at man ikke sitter for mye fast i refleksjonen, men at man kommer i gang med litteratursøk, datainnsamling, analyse og til slutt skriving. Å holde balansen mellom de to er nøkkelen til et vellykket prosjekt.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Man kan begynne å tilegne seg vitenskapelige verktøy, og- enda viktigere - en sans for og bevissthet over vitenskapelig tenkemåte. Det vil si at man blir bevisst på at, for eksempel, ordbruk og måten man formulerer en problemstilling på har mye å si for hvordan prosjektet blir, og at forskjellige delaspekter av et prosjekt alltid må henge sammen på en logisk og tilstrekkelig måte. Denne måten å tenke på, og tendensen til å tenke sånn, er noe man kan ta med seg videre i livet og nyte godt av, uansett hvilke valg man skulle ønske å ta ved fulført videregående skole.

Hvordan har møtet med elevene vært?

Det har vært veldig givende og berikende for meg å få lov til å følge med på hvordan prosjektene utviklet seg over tid. Men ikke minst så var det også veldig hyggelig å bli kjent med 25 oppegående, engasjerte unge mennesker som har vært villig til å strekke seg langt og gå inn i en samfunnsfaglig dialog med meg.