I dag kunngjøres årets tre finalistene i Holbergprisen i skolens forskningskonkurranse. I år er det 20 skoler som har deltatt, noe som er en økning fra 12 skoler i fjor. Nærmere 700 elever har jobbet med sine prosjekter, og hver skole har sendt inn tre av disse, etter en intern konkurranse. I år har det blitt sendt inn 56 besvarelser, og fagjuryen har nå utpekt de tre beste.

Fra Roma til Varanger

Årets tre finalister er (i alfabetisk rekkefølge)

Kirkenes videregående skole, med prosjektet: "Åndeverdenen i den moderne verden". Gjennomført av: Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen. Prosjektet tar for seg noaidekunsten i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Kongsberg videregående skole, med prosjektet: "Han som talte Roma midt i mot". Gjennomført av: Andreas Bredrup Gjerde. I sitt prosjekt drøfter Gjerde konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Gjennomført av: Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud. I dette prosjektet tar Haugerud og Hoel for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om vestkant-navnene har en høyere status enn østkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall gjenspeiles i dette.

De tre finalistprosjektene har vært gjennomført i fagene historie, religion og etikk, samt teknologi og forskning.

Holbergprisvinneren overrekker diplomer

Onsdag 5. juni kl. 10.30. kunngjør kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hvem som får 1., 2. og 3. premie, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole. Finalistene vil motta sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy.

Høyt nivå og stor faglig spredning

«Juryen er imponert over nivået på besvarelsene, og er også fornøyde med at oppgavene kommer fra flere ulike fag og disipliner, som samfunnsgeografi, historie, norsk, religion og kulturvitenskap,» sier juryleder Mette Anderson. «Det er også positivt at humanistiske fag igjen er godt representert etter noen år med samfunnsvitenskapelig dominans, blant annet med flere spennende historieprosjekter.»

Årets temaer spenner vidt og dekker blant annet seksuell trakassering i russetiden, abort, rasisme, samisk revitalisering, adopsjon og identitet, skolepress og psykisk helse, holdninger til homofili og fraværsgrensen i den videregående skolen.

«Det er spennende at flere av årets oppgaver har gått tilbake i historien», sier Anderson. «Dette viser at elevene er bevisste på hvordan historiekunnskap skapes og formidles, at de griper fatt i allmenne fortolkinger og går inn i eksisterende materiale med nye perspektiver.»

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen ønsker også å anerkjenne den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. Derfor deles det hvert år ut en lærerpris på kr. 20.000. Prisen deles ut på bakgrunn av rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

«Lærerapportene vitner om at det gjøres et svært godt pedagogisk arbeid i skolene i forbindelse med deltagelsen, og at prisen brukes til å styrke elevenes fremtidige kompetanse,» sier Anderson. «Lærerne gjør gode fagdidaktiske vurderinger i de innleverte rapportene og viser at de forholder seg analytisk til kommende læreplan.»

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

Fagjuryen

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen er satt sammen av fagpersoner fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det alltid én lærerrepresentant i juryen.

Fagjuryen har i 2019 bestått av juryleder Mette Andersson, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo; Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet; Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø; Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; samt og Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE og førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.