Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2019 er kunngjort

13.03.2019

Holbergprisen 2019 tildeles den britiske kulturforskeren Paul Gilroy for hans banebrytende forskning, blant annet innenfor kritiske rasestudier og postkolonialisme. Den islandske filosofen Finnur Dellsén får Nils Klim-prisen for sin forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi.

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Media City Bergen. Hovedtalere var Holbergprisens styreleder professor Sigmund Grønmo og prorektor ved Universitet i Bergen Margareth Hagen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London og er en av Storbritannias mest kjente nåværende forskere og intellektuelle. Han får Holbergprisen for den betydning hans arbeid har hatt for en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier.

Både Holbergprisen og Nils Klim-prisen overrekkes under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 5. juni.

Uredd anti-rasist

Både som kulturforsker og samfunnsdebattant er Gilroy kjent for å være uredd i sin motstand mot alle former for rasisme. Han har utforsket de politiske sidene ved å bevege seg hinsides rasetekningen, som han utfordrer slik den utspiller seg både i hvite og sorte militante miljøer. Samtidig fremhever han mulighetene for en sameksistens som ikke er basert på etnisitet eller rasekategorier.

Gilroy er også en nyansert fortolker av sort estetikk og har både forsket på og aktivt støttet opp om artister, skribenter og intellektuelle i afro-atlantiske miljøer.

«Min forskning tar for seg det tankeunderskudd som gjør at ikke alle mennesker får ta del i samme grad av menneskelighet,» sier Gilroy. «Jeg har fokusert på hvordan påståtte raseforskjeller skaper en
forestilling om noe undermenneskelig, og har prøvd å utvide betydningen av humanisme til å få et mer akseptabelt moralsk og politisk innhold,» forklarer han. «For meg er kritikk av rasisme og rasetenkning veien til en klarere, dypere forståelse av menneskeheten og dens omdiskuterte vesen.»

Undergraves demokratiet?

Med boken There Ain’t no Black in the Union Jack (1987) etablerte Gilroy seg som en av de fremste forskerne på rasistiske kulturer i Storbritannia. Her beskriver han hvordan sort historie er en integrert, men ofte fortiet, del av britisk historie. Gilroy mottok i 1994 en American Book Award for The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness (1993). Her introduseres en nettverksmodell for kultur, og Gilroy argumenterer for hvordan rase, nasjon og etnisitet er kulturelt konstituerte størrelser.

I Against Race (2000) argumenterer Gilroy for at de beste trekkene ved det moderne demokrati står i fare for å undergraves av rasetenkningens inndeling av menneskeheten i ulike identitetsgrupper basert på hudfarge. I 2010 kom Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Cultures, hvor Gilroy videreutvikler og fornyer W. E. B. Du Bois’ studier, særlig gjennom felleskapsmodeller som ikke baserer seg på rasetenkning.

«Paul Gilroy er en modig, inspirerende og transformativ forsker, og hans arbeider berører mange av vår tids mest presserende spørsmål»

-  Leder av Holbergkomitéen professor Dame Hazel Genn

 

Nils Klim-prisen til ung islandsk-svensk filosof

Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på NOK 500.000 og tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder.

Nils Klim-prisen går i år til den islandsk-svenske filosofen Finnur Dellsén for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Vitenskap handler om å finne fakta, men ikke alle fakta er likeverdige,» sier Dellsén om sin forskning. «Noen fakta avslører hvordan ting henger sammen, slik en effekt henger sammen med en årsak, og dermed lar oss forutsi, forklare og virkelig forstå verden rundt oss.» «I min forskning har jeg forsøkt å vise hvordan og hvorfor denne typen fakta er spesielle,» forklarer prisvinneren. «Jeg har også argumentert for hvordan avdekking av slike fakta forutsetter at vi er forberedt på å leve med den usikkerhet som nødvendigvis følger med utformingen av store teorier,» sier han.

Uenighet er viktig

Dellsén har arbeidet mye med offentlighetens forståelse av vitenskap og med uenighet i forskningsmiljøene. «Jeg har tatt til orde for at vi må være åpne om det faktum at forskere ofte er uenige, noe som er en konsekvens av en sunn skepsis,» sier han. «For mye konsensus mellom forskere kan være uheldig og gi oss en grunn til å være skeptiske overfor det de er enige om. Derfor er ulike perspektiver, et intellektuelt mangfold, viktig for vitenskapene, akkurat slik det er for samfunnet», sier Dellsén.

«Til tross for sin unge alder er Dellsén i front innenfor sine forskningsfelt, med et imponerende antall publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter. Han skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte, og han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer. Komitéen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på.» 

-  Professor Tone Sverdrup, leder av Nils Klim-komitéen