Komitémøte og Mary Beard-foredrag i Roma
Den 8. februar møttes Holbergkomitéen i Roma, og komitémedlem Mary Beard holdt foredrag på Den Kongelige Norske Ambassade.
Komitéleder Dame Hazel Genn ledet møtet i Holbergkomitéen den 8. februar, da komitéens fem medlemmer møttes for å diskutere årets kortliste over kandidater og anbefale en vinner av årets holbergpris. Komitéen var enstemmig i sin beslutning, og deres anbefaling ble lagt frem for Holbergprisens styre. Styret møttes dretter 12. februar og traff sin avgjørelse om årets holbergprisvinner og Nils Klim-prisvinner.
Totalt 82 nominasjoner av 79 kandidater var mottatt for årets holbergpris, og av disse var seks kandidater på kortlisten. De fleste av de 79 kandidatene var primært tilknyttet institusjoner i USA, tett etterfulgt av Storbritannia. Selv om de fleste kandidatene tilhørte amerikanske eller europeiske institusjoner, det mange av dem som også har stillinger ved universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner i andre deler av verden.
Navnet på vinnerne av Holbergprisen og Nils Klim-prisen vil bli kunngjort den 14. Mars kl. 09:00 ved Media City Bergen. Arrangementet vil bli strømmet direkte på Holbergprisens nettsider.
Hva er poenget med antikkens Rom?
I forbindelse med Holbergkomitéens møte ble det også gjennomført et arrangement ved Den Kgl. Norske Ambassade den 7. februar. Etter introduksjoner av ambassadør Margit F. Tveiten og av Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo og faglig leder Ellen Mortensen, holdt komitémedlem Mary Beard foredrag med tittelen «What’s the Point of Ancient Rome?»
Beard er professor ved The University of Camebridge, Faculty of Classics, og professor i antikk litteratur ved The Royal Academy of Arts. Hun er også Classics editor for the Times Literary Supplement.
«Et av de spørsmål jeg oftest får fra journalister,» forklarte Beard, «er: Hvilken romersk keiser ligner mest på Donald Trump?» Det er et svært dårlig spørsmål, mener Beard, og en særdeles søkt sammenligning. «Jeg forteller dem gjerne navnet på en keiser de aldri har hørt om.»
Ikke bare grusomheter
Mange forskere understreker alt man ikke vet om antikkens Rom, men hvis man beklager seg over alt det romerne ikke forteller oss, stiller man sannsynligvis feil spørsmål, mener Beard: «Faktum er at det er mer litteratur tilgjengelig fra antikkens Rom enn hva noen kan klare å komme igjennom i løpet av livet.»
Videre poengterte Beard hvordan man i Vesten gjennom de siste århundrene har brukt forbindelsen med Det gamle Rom til å rettferdiggjøre imperialisme, elitisme og eksklusjon. «Likevel,» sier hun, «å utelukkende understreke den antikke verdens giftighet er å fokusere på kun én side av saken.»
Beard forklarer at antikkens Rom for henne på sett og vis blir et fyrtårn for idéen om å sette pris på hvor komplisert verden kan være. Vi studerer derfor ikke Det gamle Rom for å finne ut hvilke keisere Trump ligner, men blant annet for kunne se oss selv fra et annet ståsted.